Skrift i bevegelse som nedfelt lokalt (i en kinostue) og internasjonalt (navnet verden) feiret sitt 100 årsjubileum igår kveld. Den lille byen (Tromsø), med det det store teateret (om man kan oversette ordførerens velkomsttale i èn kiasme) satte tonen for jubileumsåpninga. Med champagneglass svirrende i lufta (metaforisk nødvendigvis) satt det lille publikum henført av Harold Lloyds klassiker "ask father" med pianistisk akkompagnement i 13 min, med måkene flyvende utenfor biblioteksvinduene og fjellheisen øverst på Storsteinen som panorama, og til slutt en rundgang i bibliotekets 2 og 3 etage på jakt etter Verdensteaterets egenartede historie. Følelsen av historie, det fysiske(kinosalen/bygningen), inngår i våre kunnskapsstrukturer, tenkning forankret i rom og tid,- dette forunderlige med bygningens sosialitet, som en slags skyggeboksende realitet slår den seg inn i tenkningens historie,- fra de greske agora,-markedsplassene i den italienske renessansen, de franske salongene på 17-18 tallet,- velter de fysiske/romlige omgivelsene inn i menneskenes sosiale vitensdiskurser med en kraft som kan fortrylle. Folkebibliotekene kan være en slik arena Katastrofekasseringen; mangelen på dømmekraft, nesten garantert funksjonærer uten forståelse for historiens kunnskapsdynamikk og kontinuitet, en hårreisende forklaring (skifte av arkiveringslokale),- et stort hull i historien, en liten tragedie der altså, en èn-akters tragedie som sier noe om at man sjelden kan forutsi fremtiden, selv om man handler i rasjonalitetens navn Programmet holder på fra tirsdag til onsdag med variert meny (noe som dessverre ikke kunne dokumenteres her), men gå de som kan!

ja ja

sender jeg denne ut i eteren og aner ikke hvor,- omtrent som en togreise gjennom nord-italia, ingen kontroll bare slippe la billettene bestemme veien